1998 – Farsunds Avis

I vinter er det ekstra vanskelige forhold for skogshogst på Agder. Mildvær og regn gjør det veldig vanskelig å få fram tømmeret uten at det blir store skader i terrenget.

LYNGDAL: Traktorveier blir langstrakte gjørmehull. Skogbunnen blir gravd opp av traktorer, hogstmaskiner og andre maskiner. Skadene på terreng kan bli uopprettelige. Skogplantere kommer til så å si ferdigpløyd mark, men ingen vil ha det slik ute i naturen. Det hevder tømmerhogger Hakon Madland i Langdal. Han driver firmaet Lyngdal Skog AS og sysselsetter fire, fem årsverk. Tømmer[?] hans feller trær over hele distriktet etter oppdrag fra skogeiere.

Det hjelper med ekstra breie dekk på de store bilene med henger. De to, tre første lassene går det greit å kjøre ut, men så blir hjulsporene bare dypere og dypere. Slik været har vært i vinter samler det seg fort vann grøfta, forteller Madland.

Et oppkjørt og ødelagt terreng ønsker ikke Madland å gå fra. Skogbrukssjefer kan gi pålegg om rydding retter skogsdrift hvis det ser ille ut. Madland har derfor avtale med entreprenører som rydder opp med gravemaskin, men det er ikke mulig å få gjort lenge det er ekstra blaut ute i marka. Når det inngås hogstavtale med skogeiere blir det også kalkulert inn tidene til opprydding.

– Også vi i skogbruket skal ta generelt miljøhensyn der vi driver hogst, sier Madland. I skogen et stykke fra E-39 over for Skoland i Lyngdal har Håkon Madland liggende omlag 100 kubikk med leveringsklar furu. Men uten tele i bakken, regn og regn og atter regn, kombinert med gene- rell høy luftfuktighet, er traktorveien gjennomblaut. Opp til hogstfeltet har veien en stigning på mellom 20 og 30 prosent. Veien er dekket med lauv, gras og lyng. Det vil fungere som såpe under hjula på en bil som er tungt lessa og skal nedover.

Her slipper ikke jeg inn arbeidere som kan bli skada. Tømmeret her får bare ligge til det blir frost eller tørrvær. Et par, tre dager med frost ville vært fint nå, eller flere dager sammenhengende med oppholdsvær. Hvis ikke vi får noe av dette, får sagtømmeret ligge. Det tåler det til våren, men da må det ut hvis verdiene skal reddes. Med varmere temperatur våkner insekt og sopp til live, og da kommer skadene fort.

Madland og hans folk hogger skog hele året. Han forteller at sommerstid er regelverket klart. Det skal ikke gå mer enn to uker fra sagtømmer er hogd til det ligger leveringsklart ved bilvei.

Hvis dette hogstfeltet ovenfor Skoland hadde vært med gran, ville det vært bedre. Av grana blir det mer avkapp med greiner og bar. Det er ypperlig å legge ut der maskiner skal kjøre. Skadene i terrenget blir betydelig mindre. Men det er ikke like enkelt over alt. Er det myrlendt, blir det straks langt verre for ikke å si umulig å ta seg over med lastebærer.

I tillegg til skader på naturen, har Madland et par poeng til som lager problemer for tømmerhogst denne vinteren: Sikkerheten for skogsarbeiderne, og den kolossale belastningen maskinene blir påført.

For tida er det lite oppdrag fra skogeiere som vil ha ut hogstmoden skog, men heldigvis har vi for øyeblikket arbeid i et noenlunde farbart hogstfelt selv om det er blaut i hakken. En ting er sikkert. Det er adskillig tyngre à drive i skogen i denne vinteren, sier Madland.

Uavklarte priser gir redusert hogst

LYNGDAL: Gran, furu og annen skog på hele Agder får stå i fred i vinter. Det uvanlige mildværet hindrer framkjøring av hogd tømmer. Men også andre årsaker reduserer tømmerhogsten.

Først og fremst fordi det blir forhandlet om prisene for tømmer til sagbrukene. Mange skogeiere vil vente til de vet hva de får igjen. Det er ikke sikkert at uttak av skog er regningssvarende. Ingen kan i dag si når kubikkprisen blir fastsatt.

Fylkesskogsjef Arne Solum i Vest-Agder håper på en snarlig avklaring i forhandlingene, men han tviler på noen vesentlig prisøkning på tømmeret selv om byggeaktiviteten er stor i hele landet. To faktorer spiller inn. Det første er redusert tømmereksport. På den andre siden er det stor import av tømmer fra Sverige.

Fra skogeierhold blir det hevdet at kvalitetskravene er for strenge. Mye godt tømmer går alt for lett til slip, fordi det har for mye kvist. Kvalitet blir målt ut fra tettheten på kvistringer i tømmeret. Et annet moment som trekker ned prisen, er stor bredde på årringene. Trærne, særlig gran, vokser for fort. Det gir dårligere kvalitet på skurtømmeret. Derfor havner mye som slip.

Skogbrukssjef i Lyngdal, Per Grimsby, mener flere skogeiere bør se på muligheten for å ta ut bjørk.

– Mange er ikke klar over at prisen på bjørk til skur er brukbar. Prisen for bjørk til slip er det verre med, men denne typen tømmer kan foredles til ved. Det krever mer arbeid og gir mer penger igjen, selv om timelønna kanskje ikke blir så høy, sier Grimsby.

Avisutklipp fra Farsunds Avis 1998.

MÅ VENTE: Mellom 50 og 100 kubikk med furutømmer blir inntil videre liggende i ei bratt li overfor Skoland i Lyngdal. Håkon Madland våger ikke sende inn skogsarbeidere med lastehengere som vil ødelegge skogsveien helt.

DYPE SPOR: Dette er skader fra i fjor i et hogstfelt på Åtland. Det skal repareres, men en kombinasjon av dårlig vær og travle tider for entreprenøren gjør at det ikke er gjort tidligere. – En dags arbeid med gravemaskin så er massene flyttet tilbake i hjulsporene, sier Håkon Madland.