Ettervern på dugnad

Av Vidar Falkum

16. oktober 2004 – Farsunds Avis

Frank Olsen vil ha frem dugnadsånden som bor i Lyngdal for å bygge fire ettervern- leiligheter med til- hørende tilsynsbolig i kommunen.

Olsen er tiltaksarbeider innen rusområdet, men det er som privatperson han nå går ut for à ta realisert fire leiligheter som skal vare botilbudet i ettervern pakken som mater fyngdal ungdommer som kom mer tilbake etter avrusing.

Engasjement

Det har med engasjement å gjøre. Jeg vet at åtte av ti som ikke har et ettervern når de kommer tilbake fra behandling går rett på trynet igjen. Derfor er et ettervern helt av gjørende, forklarer Frank Olsen, som også gjør seg nytte av sin stilling for å få realisert prosjektet.

Tidligere denne uken ga ordfører Hans Fredrik Grøvan ham klarsignal til å gå igang med leilighetsprosjektet, og Olsen er ikke den som lar vente på seg.

– Jeg har vært i kontakt med en del av næringslivet i Lyngdal, og har så langt fått bare positive tilbakemeldinger. De stiller opp om dette fullt ut, sier Olsen

Mangler tomta

Tanken hans er å bygge et leilighetskompleks på dugnad fra A til A. Planen er fire leiligheter à 50 kvadratmeter, samt en liten tilsynsbolig bestående av kontor og soverom. Så langt er elementer som byggeledelse, rørleggerarbeid, grunnarbeid og gulv, samt dugnad, i boks.

– Det vi trenger nå, er blant annet murere, snekrere, hvitevarer, maling, tapet, interior og materialer. Så hvis noen kan tilgodese oss med noe av dette, samt dugnadsarbeid, tar vi imot med åpne armer, frir Olsen, som selvsagt også håper at noen kan stille med økonomisk bistand til prosjektet.

Noe av det som ikke er på plass ennå, er tomta.

– Hvis noen har ei tomt, hvor om helst i Lyngdal kommune, som de kan tilgodese dette prosjektet, ville det vært helt hundre, sier Olsen.

Han legger til at han ikke forventer å få alt dette gratis, han bare spør om hvem som kan stille med hva.

Dugnadsånden

Olsens mål er at bygget skal stå ferdig før sommeren, og påbegynnes så snart det er mulig.

– Jeg vet at dugnadsånden i Lyngdal er god. Det fine med en så liten plass som dette er at folk stiller opp for hverandre. Alle kjenner alle, og man stiller opp på dugnad for andre grupper stadig vekk. Nå er det på tide å ta et felles løft for den gruppa som ikke har så mange talerør for seg, mener Olsen.

Felles for de bedriftene som til nå har sagt ja til å stille er at de synes det er en god og viktig sak. For Håkon Madland i Lyngdal Skog & Bygg AS går det litt lengre. Han har nemlig yrkeserfaring med å arbeide med rusmisbrukere, og har sågar en håndfull personer i bedriften per i dag – i et slags ettervern.

– Det er alltid en risiko involvert, men min erfaring til nå er at det har vært mer bråk med mors «beste» barn enn med de som har noe på rullebladet. Jeg vil oppfordre andre bedrifter til å gi folk med et dårlig rulleblad en sjanse hvis de virkelig ønsker å starte på nytt, sier Madland.

Forpliktende

For soknediakon Jan Hananger var det helt naturlig å bli med på dugnaden. Han stiller som dugnadsleder, og lover å skaffe plenty med folk.

– Noen ganger føles det bare naturlig at noe må gjøres. Nå er tiden inne for et felles løft, og det er ingen grunn til ikke å delta. Jeg flyttet til Lyngdal fra Farsund for 20 år siden, og må si at jeg nå har lyst til å fortsette å kalle meg lyngdøl – for dugnadsånden som virker her i bygda er bare helt enorm! sprudler Hananger entusiastisk.

Frank Olsen er også imponert over dugnadskreftene som samler seg, og mener prosjektet vil øke kommunens forpliktelser på ettervernet.

– Dugnadsprosjektet er på ingen måte en fraskrivelse av kommunens ansvar i ettervernbiten, men en måte å bidra til at kommunen har en forpliktelse ved å få et sånt boligkompleks oppe og stå. Skal kommunen betale det hele, vil det gå ut over andre grupperinger. Her kan vi ta et felles løft som gavner alle.

Han håper folk har et åpent sinn, og ikke dømmer på forhånd.

– De som skal bo i leilighetene er mennesker som alle andre. De er ferdige med rusen, og vil selvsagt bli flyttet til andre boenheter om de skulle sprekke. Min oppfordringer er à ikke uglese dem om de havner i ditt nærområde, men heller se på dem som en ressurs.

Olsen beretter at det også stilles krav til leietakerne.

– Det er en forutsetning at leietakerne er i aktivitet på dagtid, enten i skole eller jobb. Så skal de ha et menneske de kan forholde seg til resten av døgnet, i den såkalte tilsynsboligen, sier Olsen.

Han liker ikke å bruke ordet tilsyn i denne sammenhengen.

– Poenget med denne personen er å skape en ramme av trygghet. Her snakker vi om folk som er ferdige med behandlingen, og som ikke har noe å stå til rette for. Personen skal være en samtalepartner ved behov, men selvsagt også ha en preventiv effekt i forhold til folk som ikke har noe der gjøre. Det blir en slags faddervirksomhet, synser Olsen.

Grøvan tar resten

Når leietakerne selv føler de er klare for det, søker de seg over til egen bolig. De kan selv bruke «fadderen» i leilighetskomplekset ved behov, selv etter at de har flyttet ut derfra.

– Det er snakk om å gi brukerne av leilighetene et tilbud i forhold til hva de føler på kroppen. Dette blir utfra deres premisser, ikke våre. Vi skal bare gi dem et tilbud, påpeker Olsen.

– Men hva om byggeprosjektet ender ut på et underskudd på noen hundre tusen, hvor henter du da pengene fra?

– Da går jeg til Grøvan. Jeg er sikker på at han banker gjennom det resterende på egen hånd, smiler Frank Olsen vel vitende om at Lyng kommune slipper billig unna uansett restbeløp.