150 år gammel ask måtte bite i gresset

Av Lars Rekaa

26. november 2015, kl. 19:10 – Lyngdals Avis

Etter 150 år måtte aska i bakken. At den hadde vokst seg rundt en solid jernbjelke, bidro til at fellingen ble en spesialjobb.

Vi er på Øvsteland i Lyngdal. Trygve Kinn har tatt med seg en gruppe elever fra landbrukslinja ved KVS for å se hvordan Håkon Madland i Lyngdal Skog løser en slik oppgave.

– Vi jobber likevel med ungskogpleie her i nærheten. Så når Håkon skulle gjøre denne jobben på eiendommen til broren min, fant vi ut at dette kunne vi også lære noe av, sier Kinn.

Spesialist

Håkon Madland og Trygve Kinn er gamle kolleger. De har jobbet sammen i skogen før.

Nå driver Madland sitt eget firma, Lyngdal Skog, som har spesialisert seg på kinkige fellingsoppdrag. På Øvsteland er jobben å få ned ei diger ask. Men den må legges ned nøyaktig riktig vei, ellers kan det gå hardt ut over strøm- og telefonnett, eller hus.

For å gjøre det hele mer komplisert, har det gamle treet vokst rundt en kraftig jernbjelke. Det kan derfor ikke tas ved rota. Det må kappes rundt halvannen meter over bakken.

– Det er så sin sak for hobbyskogbrukere å gjøre en slik jobb. En ting er at det faktisk skjer en del ulykker. Folk kan sette livet til om et tre faller galt. En annen ting er at det er lett å rive ned ledninger, ødelegge tak og biler. Det kan bli dyrt, sier Madland.

Planen

Madland har planen klar. Ved hjelp av en stålwire og en traktor er treet sikret. Han setter brytekant først – en ganske tung jobb når styresporet skal sages omtrent i øyenhøyde. Deretter kappes nesten hele stammen. Siste del av jobben er det traktoren som gjør.

Med litt drahjelp deiser aska i bakken. Det husker i en telefonledning, men ingen skade skjer.

– Treet hadde vokst slik at vekten lå over mot huset. Uten traktoren ville vi ikke fått det til å falle rett vei, forklarer Madland.

– Det er klart at mye kan gjøres med et tau og bil med hengerfeste. Men her måtte vi gjøre alt riktig, sier han.

Ved for vinteren

Og treet – det blir etter alt å dømme ved, alt sammen.

– Vi hadde kanskje håpet at vi kunne skjære plank av den nederste delen av stammen. Men nå som treet er nede, ser jeg at det er for mange sprekker i virket. Det får bli ved – ask har uansett god brennverdi, sier Trygve Kinn.